Den samiske kulturen er en uerstattelig del av Norges mangfold. Med dype røtter i historien og en levende tilstedeværelse i dag, beriker samenes tradisjoner, språk, kunst og levesett den norske kulturarven. Denne artikkelen gir deg et innblikk i den rike samiske kulturen, fra fortid til nåtid.
Et folk med dype røtter
Samene er anerkjent som urfolk i Norge, og deres historie strekker seg tusenvis av år tilbake. Arkeologiske funn, som de på Kjelmøya i Sør-Varanger, vitner om tidlig samisk bosetning og en rik fangstkultur. Tradisjonelt levde samene som et fangst- og jegerfolk, organisert i siidaer. En siida var et samfunn basert på jaktlag og økologisk tilpasning, hvor medlemmene delte ressurser og flyttet mellom sesongboplasser. Lær mer om samenes fascinerende historie på samenes historie.
Samenes nasjonaldag feires 6. februar hvert år. Dagen markerer det første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917, et viktig steg i samisk politisk mobilisering. Elsa Laula Renberg var en drivkraft bak dette møtet, som samlet samer fra ulike deler av Sápmi. Samenes nasjonaldag er i dag en viktig feiring av samisk identitet og samhold.
Symboler på samisk identitet
Det samiske flagget, med sine sterke farger og symbolikk, representerer samisk enhet på tvers av landegrenser. Flagget ble offisielt godkjent i 1986, og designet av kunstneren Astrid Båhl er inspirert av både runebommen og diktet ”Paiven parneh”, som skildrer samene som ”solens sønner”. Sirkelen i flagget symboliserer solen og månen, mens fargene er hentet fra tradisjonelle samiske drakter. Nasjonalsangen, ”Sámi soga lávlla”, med tekst av Isak Saba, er et annet sterkt symbol på samisk identitet. I tillegg til nasjonalsangen har samene også en nasjonaljoik, ”Sámi eatnan duoddariid”, skapt av den kjente kunstneren Nils-Aslak Valkeapää.
Språk og åndelighet
Samisk språk er en hjørnestein i kulturarven. Det finnes flere samiske språk, inkludert nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, som alle er viktige identitetsmarkører. Sametinget arbeider aktivt for å bevare og styrke de samiske språkene, blant annet gjennom å utvikle læringsressurser og støtte språkmiljøer. Språkmangfoldet er en essensiell del av samisk kultur.
Tradisjonell samisk åndelighet var nært knyttet til naturen og sjamanistiske tradisjoner. Runebommen, et rituelt instrument, spilte en sentral rolle. Selv om kristendommen ble innført gjennom misjon, særlig fra 1700-tallet, har elementer av den gamle troen overlevd og blitt integrert i samisk kultur. Misjonsarbeidet var en del av en større koloniseringsprosess, men førte også til en viss interesse for samisk kultur, som dokumentert av presten Knud Leem. Les mer om det flerkulturelle Norge her.
Kunst, håndverk og festivaler
Samisk kunst og håndverk, duodji, er levende tradisjoner som stadig utvikles. Fra tradisjonelt håndverk med bruk av naturmaterialer som tre, bein og tekstiler, til moderne kunstuttrykk, speiler kunsten samisk identitet, historie og samfunnsengasjement. Et eksempel på dette er den nordisk-samiske kunstutstillingen ”The Sámi Pavilion” ved Veneziabiennalen, hvor samiske kunstnere fra reindriftsfamilier presenterte sine verk og Dronning Sonja fremhevet kunstens betydning for urfolk.
Samiske festivaler er pulserende møteplasser som holder kulturarven levende. Festivaler som Riddu Riđđu, påskefestivalen i Kautokeino og Jokkmokks vintermarked, byr på musikk, joik, kunst, tradisjonelt håndverk og mat, og er viktige arenaer for samisk fellesskap og kulturutveksling. Disse festivalene er ikke bare festligheter, men også viktige verktøy for å styrke samisk identitet og språk, spesielt for de yngre generasjonene.
Mat som kulturbærer
Samisk matkultur er mer enn bare næring; den er en fortelling om samenes liv og forhold til naturen. Tradisjonene varierer mellom ulike samiske grupper. Reindriftssamene har reinkjøtt som en naturlig hovedingrediens, mens veidesamene tradisjonelt har utnyttet et bredt spekter av ressurser fra naturen, som fisk, vilt, bær og urter. Bidos, en næringsrik kjøttsuppe, er en tradisjonell rett som ofte serveres ved spesielle anledninger.
Samisk kultur i dagens samfunn
For å sikre at den samiske kulturarven lever videre, er den integrert i både barnehager og skoler. Barnehagene har en plikt til å synliggjøre samisk kultur, og i skolen lærer elevene om samisk historie, samfunnsliv og rettigheter gjennom ulike fag. Dette bidrar til økt forståelse og respekt for samisk kultur blant alle barn og unge i Norge.
Samisk kultur møter også utfordringer i dag. Klimaendringer truer reindriften og tradisjonelle næringsveier, mens arealinngrep og press på naturressurser påvirker samiske samfunn. Regjeringen anerkjenner betydningen av samisk kultur og arbeider for å styrke samiske rettigheter og språk. Sametinget spiller en sentral rolle i dette arbeidet, og sikrer at samiske stemmer blir hørt.
SSB sin statistikk viser endringer i den samiske befolkningen, med en aldrende befolkning i visse områder. Dette påvirker også overføringen av språk og tradisjoner til yngre generasjoner.
En levende kulturarv
Samisk kultur i Norge er en levende og dynamisk kulturarv som stadig utvikler seg. Den rike historien, de sterke tradisjonene og de mange kulturelle uttrykkene bidrar til Norges mangfold og gjør landet vårt rikere. Ved å anerkjenne samenes rettigheter, satse på utdanning og kulturformidling, og ta vare på de unike tradisjonene, kan vi sikre at denne verdifulle kulturarven fortsetter å blomstre i generasjoner fremover.